En revolusjon er på vei som vil forme fremtidens handel på måter vi knapt kan forestille oss.

Denne omveltningen, drevet av bevisste forbruksvalg og velinformerte kjøpsbeslutninger, krever at næringslivet tilpasser seg og blir en aktiv pådriver. De som velger å stå på sidelinjen, risikerer å ligge langt bak når utviklingen ruller videre.

Når var sist gang du kjente på ekte begeistring mens du undersøkte et produkt? Den genuine gleden ved å finne akkurat det du leter etter, med visshet om både kvalitet og holdbarhet – slike øyeblikk blir stadig sjeldnere i dagens forbrukersamfunn. I stedet drukner vi i et overveldende hav av valgmuligheter, der mesteparten er engangsprodukter som verken kan repareres eller vedlikeholdes.

Vi er vant til å se etter kupp og tilbud, men ender altfor ofte opp med mindreverdige varer som enten returneres eller kastes – noe som bare forverrer det voksende avfallsproblemet. Dette er ikke bare sløsing med ressurser, det er regelrett uansvarlig forbruk.

INNHOLD

orbrukerkrisens kjerne

Vi lever i en tid der hensynsløst forbruk har blitt normalt. Hele 99 prosent av alle produkter havner på søppeldyngen innen et halvår etter kjøp, ifølge Annie Leonards dokumentar, The Story of Stuff.

Vi vet innerst inne at dette ikke kan fortsette. The World Wildlife Fundhar slått alarm: Fortsetter vi å tære på jordas ressurser i samme tempo som nå, vil vi midt på 2030-tallet trenge to jordkloder for å opprettholde dagens forbruksmønster.

Likevel finnes det fortsatt håp. Nye undersøkelser viser at folk ønsker endring. I fjor kom det frem at 66 prosent av forbrukerne nå bruker mer tid på å vurdere produkter før de gjør et kjøp, og to av fem er villige til å betale mer for merkevarer som gjenspeiler deres verdier.

Forbrukerne krever bedre alternativer fra næringslivet – valg som setter kvalitet foran kvantitet og tar bærekraft på alvor. Denne holdningsendringen driver revolusjonen mot tradisjonell forbrukerisme.

Tegnene på revolusjonen

Historien har lært oss at revolusjoner følger et bestemt mønster. Historikere er enige om at revolusjoner gjennomgår fire faser:

  1. Den symptomatiske fasen: Her blir de underliggende problemene tydeligere og allment erkjent. Økt offentlig debatt fører til større bevissthet og en følelse av at noe må gjøres raskt.
  2. Krisefasen: Dette er vendepunktet der konkrete tiltak iverksettes og raske endringer skjer. Viktige hendelser fungerer som katalysatorer og driver frem nye strategier.
  3. Gjenopprettings- og normaliseringsfasen: I denne fasen blir den nye måten den nye standarden.
  4. Evalueringsfasen: Til slutt kommer en periode med refleksjon og evaluering.

Akkurat nå befinner vi oss dypt inne i den symptomatiske fasen. De underliggende problemene med hensynsløst forbruk blir tydeligere og tydeligere, noe som skaper offentlig diskusjon og debatt. Folk legger press på selskaper for å få dem til å endre atferd. Bevegelser som «Buy Nothing Day,» der millioner av mennesker over hele verden deltar, blir stadig mer populære, noe som signaliserer et økende ønske om endring.

Skiftet i forbrukernes og bedriftenes atferd

Et tydelig tegn på at vi nærmer oss krisefasen, er de tydelige endringene i forbrukeratferd. Vår egen undersøkelse i Akeneo viste at to tredjedeler av forbrukerne nå bruker mer tid på å undersøke og vurdere kjøpene sine. De leter ikke bare etter produkter som dekker behovene deres, men foretrekker å handle fra bedrifter som viser samfunnsansvar og leverer kvalitetsprodukter. Denne trenden er særlig tydelig hos yngre generasjoner, som har 27 prosent høyere sannsynlighet for å velge merkevarer som tar hensyn til mennesker og miljø.

Den økende interessen for en minimalistisk livsstil, der opplevelser og relasjoner prioriteres fremfor materielle goder, er også en tydelig indikator på denne revolusjonen. Vi ser en økende trend mot formålsdrevne kjøp, der forbrukerne bevisst kutter ut unødvendige ting fra livene sine.

Næringslivet har også begynt å ta grep. Satsingen på samfunnsansvar (CSR) øker kraftig, og over 90 prosent av selskapene på S&P 500-børsen utgir nå CSR-rapporter, mot bare 20 prosent for ti år siden. B Corps – selskaper som er sertifisert for å møte strenge sosiale og miljømessige standarder – blir stadig mer utbredt, med over 6 500 sertifiserte selskaper globalt på tvers av ulike bransjer.

Delingsøkonomien er også en sentral del av denne revolusjonen, med en verdi på 150 millioner dollar i 2022 og en forventet vekst til 794 millioner dollar.

Det mest overbevisende tegnet på at vi nærmer oss krisefasen, er myndighetenes økende engasjement gjennom nye reguleringer og standarder. I USA har seks delstater allerede innført lover om rett til reparasjon, og flere vurderer lignende tiltak. Disse lovene gir forbrukere mulighet til å reparere produktene sine selv, fremfor å være avhengige av produsentene.

EU tar også grep ved å innføre et digitalt produktpass (DPP) fra 2026. Dette regelverket vil kreve at bedrifter som selger i EU-markedet, må oppgi detaljert informasjon om alle materialer i produktene sine, inkludert produksjonsmetoder og -steder.

Dette er bare begynnelsen på nye reguleringer. Etter hvert som disse trer i kraft, må bedriftene tilpasse seg – alternativene vil være få.

Problemet: Et dilemma for bedriftene

Selv om disse utviklingene tydelig peker mot en revolusjon, setter de også næringslivet i en krevende posisjon. Mange bedrifter erkjenner presset fra både forbrukere og myndigheter, men innser samtidig at de har fremmet motsatt atferd i satsingen på den optimale kundeopplevelsen.

I sin jakt på å forstå kunden har bedrifter utviklet detaljerte strategier for å lede forbrukerne gjennom nøye planlagte kundereiser – med fristende lynkampanjer, gratis returer og stadig nye produktversjoner. Dette ensidige fokuset på kundeopplevelse har skapt en kultur med uansvarlig salg, der forbruk sees som en forutsetning for økonomisk vekst. Bedrifter har bevisst bygget inn kort levetid i produktene, holdt prisene kunstig lave for å stimulere til økt kjøp og dermed bidratt til en spiral av uhemmet forbruk.

Men nå snur vinden. Forbrukerne har talt, og de krever forbedringer. Revolusjonen er i gang, og næringslivet må velge riktig side. Å ignorere eller motarbeide denne endringen vil ikke bare skade omdømmet, men også bunnlinjen.

Å omfavne denne revolusjonen betyr ikke at man må gi opp på lønnsomhet. Tvert imot viser det seg at måldrevne merkevarer øker sin markedsverdi fire ganger raskere enn merkevarer uten tydelig formål. Det ligger betydelige forretningsmuligheter i å drive frem denne revolusjonen mot ansvarlig forbruk.

Løsningen: En strategi for produktopplevelse

Veien videre handler om å skifte fokus fra ren kundeopplevelse (CX) til helhetlig produktopplevelse (PX). I stedet for å presse fram raske salg og oppfordre til impulsivt forbruk, bør bedrifter gi kundene grundig produktinformasjon som setter dem i stand til å ta gjennomtenkte valg. Dette skaper trygge kjøpsopplevelser som gagner både bedriften og miljøet.

Her er tre konkrete tiltak som kan iverksettes umiddelbart

Trinn 1: Sett en høy standard for engasjerende produktdata

Det første steget er å sikre at produktinformasjonen er fullstendig, innholdsrik, kontekstuell og engasjerende i alle kanaler – både før, under og etter kjøpet.

Trinn 2: Bli med i delingsøkonomien

Når PX-standarden er etablert, er neste steg å bli en aktiv deltaker i delingsøkonomien. Dette raskt voksende markedet gir bedrifter mulighet til å skape verdi fra renoverte, utleide eller brukte produkter, samtidig som det bygger kundelojalitet.

Trinn 3: Gi kjøperne miljøinnsikt

Det siste trinnet handler om å styrke kundenes beslutningsgrunnlag ved å være åpen om bedriftens miljø- og samfunnsansvar. Ved å aktivt vise frem bærekraftarbeidet ditt kan du vinne kundelojalitet og øke salget.

Fremtidens handel: Et paradigmeskifte mot bevisst forbruk

Fremtiden tilhører de som prioriterer ansvarlig og kunnskapsbasert forbruk. De bedriftene som tar denne utviklingen på alvor og blir med på endringen, vil ikke bare skille seg ut fra konkurrenter som klamrer seg til tradisjonelle løsninger – de vil også sikre seg en sentral plass i morgendagens marked.

Ved å løfte standarden for produktopplevelser sender bedrifter et tydelig signal om sitt engasjement for ansvarlig forbruk. Dette gir ikke bare økt omsetning og færre returer, men bygger også langsiktig lojalitet hos en kundegruppe som i stadig større grad forventer bærekraft og samfunnsansvar.

De fremste aktørene i denne omstillingen har allerede integrert PX-strategien i sitt strategiske fundament, med solid forankring i både toppledelse og styre. Tiden er nå inne for å frigjøre seg fra det ensidige fokuset på kundeopplevelse (CX) og forberede seg på en fremtid der forbrukerne setter åpenhet og miljøhensyn like høyt som pris og tilgjengelighet.

Om forfatteren: Casey Paxton er innholdsmarkedssjef i Akeneo, et ledende selskap innen produktopplevelsesløsninger. Akeneo hjelper organisasjoner med å skape berikende og sammenhengende produktopplevelser gjennom hele kundereisen. Med utdanning fra Northeastern University har Paxton fordypet seg i programvareindustrien og utviklet en særlig lidenskap for strategisk historiefortelling og innovasjon i handelsbransjen. Som tredobbelt publisert forfatter bidrar hun jevnlig til anerkjente bransjetidsskrifter med artikler om e-handel, detaljhandel og fremvoksende teknologitrender. Hun er også en sentral stemme på Akeneos Product Experience-blogg.